Flytting

Jeg tror jeg har flyttet tilhttps://imotvind.wordpress.com/

I wanna go

Dagene er alle like. Like tomme, like meningslse. Venter bare p noe som aldri skjer. Venter.
Dagene gr i loop. Umulig vite hvor den ene sluttet og den andre startet. Glidende overganger, raske vendinger.Dagene jeg har ftt tildelt er bortkastet p meg. Vet om mange som fortjener dem mer.
Likevel er det jeg som m slse dem vekk. Dagene. En etter en. Sakte, sakte og alt for raskt.

Where I sleep

Lukker ynene fr jeg griper hnda hans. Holder hardt og slipper ikke fr jeg absolutt m. Han hviler hodet p hjertet mitt. Vi er stille veldig lenge fr han rufser meg i hret og legger seg p siden. Hva skal vi gjre n? Han ser p meg og smiler. Jeg kysser ham fr jeg trekker p skuldrene. Hva tror du? Spr jeg. Pule, svarer han fr han kysser meg tilbake.

I found a boy

Vinden river i det pne vinduet p den ene siden av rommet og i ventilen p den andre. Jeg har plukket opp et sr p armen og trker vekk blodet med den hvite t-skjorta. Jeg skjnner ikke hva han vil med meg, er for feig til sprre. (Dessuten livredd for at han bruker det som unnskyldning til dra.) Mellom hver gang vi mtes i varme klemmer, vte kyss og alt det der ligger jeg stille i senga. Helst med lyset av. Lyver, lyver og lyver.
Men snart er det vr, og med vren kommer lyset.

Knekker deg til sist

Nyaktig et dgn etter at jeg sovnet i armene hans sitter jeg alene og grtende i mrket. Store snflak daler sakte og dekker alt i to sekunder fr de smelter. Kan ikke kontrollere de trene som renner lydlst ned i skjerfet mitt. Vet ikke nyaktig hvor de kommer fra, men klarer ikke holde dem der inne. Presser seg ut. delegger sminken. delegger kvelden min. Jeg venter p svar, men han drikker og leter etter andre s jeg venter forgjeves. Det knyter seg i magen. Sjalusien bobler side om side med usikkerheten og den uendelige tomheten. Jeg vil s gjerne bli enda bedre kjent med ham, men samtidig er jeg livredd for at han skal bli kjent med meg og f enda flere grunner til ikke like meg. Flere grunner til velge en av alle de andre. (Det hele fyer seg inn p den alt for lange lista over alt som er hplst.)

Ventetiden er verst. Nr han forteller om alle de andre jentene vet jeg jo noe. N lper fanasien lpsk. Det ene scenarioet verre enn det andre. Ingen ender med at han svarer i kveld. S jeg fr prve tenke p grdagen, alle timene det kun var oss. Selv om det kjennes ut som om de kun varte like lenge som snflakenes liv p bakken.

As good as it gets

Vel, jeg stryker i alt. F i st opp om morgenen. F i le oppriktig. F i hold lfter. F i forsk. F i livet.
Men den er en ny dag i morgen, selv om den medfrer stryk i et fag med faktiske studiepoeng.
Kanskje jeg drister meg til fortelle ham noe som er sant, nr han ligger med ansiktet i halsgropa mi.
Kanskje han bestemmer seg for slutte kline med alle andre ogs. Kanskje. Hvis vi prver.

Blue

Allerede fr 2012 er en uke gammel har jeg rukket svikte meg selv p alle mulige mter. Brutt absolutt alle lfter jeg noen gang har gitt. Jeg spr meg selv om det var verdt det. Trekker bare p skuldrene. Det jeg husker var i det minste gy. Nei, 70% av det lille som ikke bare er svart gir meg magesmerter.

Alt som skjedde fr jeg havnet i armene til han med verdens fineste krller skulle gjerne vrt ugjort. I grunn det som skjedde etter det ogs. Men det var siste gang. Aller siste gang, denne gangen mener jeg det. Enda mer enn alle de andre gangene jeg har lovt det. Dette var punktum. resord...

Won't be long

Jeg er drlig p holde lfter, (lgn er mer min greie) men jeg hper at jeg i 2012 skal klare
hate mindre,
sove mindre,
skuffe mindre,
komme meg over han med krller og bl yne,
late som om jeg har litt mer verdighet enn det jeg har,
kline litt mer (eller bare like mye, det holder i massevis),
vre litt mer positiv,
lese mer (hovedsaklig pensum),
skjerpe meg
og bli frisk.



I remember

Jeg husker hverken januar eller februar. Men antar at jeg brukte det meste av tiden under dyna, hrte p Sivert Hyem og Robyn mens jeg bare ventet p bli borte. P gode dager lengtet jeg sikkert bare etter flytte vekk fra det som plutselig var et helvette, gikk p visninger og sendte mail til utleiere. Jeg husker det bare ikke. Men mars husker jeg delvis. Da reiste jeg til et litt sydligere land, der gikk vi blant steinhus og monumenter i et par dager fr den kalde hverdagen ventet igjen. S flyttet vi, endelig. Jeg tror kanskje at mars hadde veldig mange fine dager, i motsetning til veldig mange av mnedene fr. I april begynte alkoholiseringen igjen. Lite skole, mye annet. Mai var starten p noe nytt. Jeg ble forandret, brtt. Uventet. Jeg mtte han med krllene og de bl ynene som gjorde meg veldig, veldig, veldig glad. (Senere veldig, veldig, veldig ulykkelig.) Veldig mange maikvelder er helt svarte. Jeg tror kanskje det er like greit. Prosjekt selfdestruct var i gang. Virkelig. Junistartet bra. Lys og smilende. Med tynne kjoler og mye latter, og minst like mye vin. Himmelen var bl, gresset grnt og hjertet blodig rdt. Krller og bl yne sovnet med armene sine rundt meg, og slapp ikke med det frste. Jeg var voldsomt betatt. Da jeg dro brukte jeg all ledig tid til lengte etter ham, 09876789 km unna. Hpte p at han fremdeles var akkurat der jeg forlot ham. (Spoiler: Han var det. Trodde jeg.) I juligikk dagene tregt, alt for tregt. Jeg ville vre der vi var i juni. Sammen. Jeg vknet alt for tidlig hver dag, og jobbet med noe jeg virkelig hatet. (Har enda mareritt om det.) S kom alle trene og mange vkne netter. Men august kom med hp og lfter om noe bedre. Eller bare noe i det hele tatt. Jeg dro tilbake til norges beste studieby med et smell. Frst gjorde krller og bl yne meg s lykkelig som jeg aldri hadde trodd var mulig, s nesten like trist. Jeg angret mye. Srlig n kveld. En ganske utydelig, men samtidig klar kveld. Smil gjennom trer, klining i gresset mellom de hyeste blokkene i byen, og til slutt drmmer i armene p en kompis. (Med litt distanse var den egentlig ganske fint, dog upraktisk.) Den flgende uken l jeg bare til sengs med angst. Men s var han med krllene der igjen. Og igjen. S kom den frste smellen. September.September, september, september. Alt gikk nedover. Falt av p alle felt. Klemte asfalten mellom konserter og grt av alt og ingenting. Hele tiden. Noen ganger var han der for holde meg oppe, andre ganger sparket han meg mens jeg l nede. Fortsatte hpe p det beste. S ham hele tiden, han s vekk. S var det med ett oktober og jeg traff bunn. Absolutt lavml. Igjen, og igjen. Later som om jeg ler nr jeg grter. Kom meg knapt ut av sengen. Hater og hater og hater. Vi kysset for siste gang. Han har vunnet 500 kilo selvhat og destruktive tanker, men tropper naturlig nok ikke opp for hente premien. I november lover jeg slutte skuffe, bde andre og meg selv. Det er som vanlig tomme lfter. Jeg treffer en som fr meg til le, men han forsvinner like raskt som han dukket opp. Det gr litt opp, og veldig mye ned. Langt, langt, langt ned. Og det er mrkt. En natt i desember ligger jeg grtende under stjernehimmelen. Vi holder hender. Jeg bestemmer meg for at nok er nok. Slak line de siste ukene. Jeg er plutselig en venn rikere, men jeg vet ikke om han er klar over at det er fordi vi skal ligge sammen i begynnelsen av januar (slik at jeg skal f en time eller to uten hate).

Snn, 2011 slik jeg husker det akkurat n. I morgen stemmer det nok ikke. Og ikke i gr. Eller for en uke siden.

Bug in a web

Forsker vaske deg vekk. Fjerner alt som kan minne meg om deg. Legger p nye sengeklr, men lukta di har satt seg fast i puta og siver gjennom og vinner over tymykneren. Sletter nummeret ditt, alle meldinger, tapte anrop og et par besvarte. Jeg legger vekk den rde kjolen fr jeg flytter senga til den andre siden av rommet. Gjr alt jeg klarer. Men du sitter fast, brent inn i det sorte bak ynene, etset inn i minnet.

Les mer i arkivet Mai 2012 Mars 2012 Februar 2012
hits